ECONs publikasjoner
Econ Pöyry er et internasjonalt rådgivningsselskap som arbeider i skjæringspunktet mellom marked, teknologi og politikk.
Nedenfor følger en oversikt med sammendrag for pensjonsrelaterte publikasjoner fra Econ Pöyry de senere årene. Trykk på overskriften for å laste ned hele publikasjonen.
2009
ECON (2009). Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder. Notat 2009-020.
En økning i forventet pensjoneringsalder for en 50-åring med ett år, innebærer at seniorene gjennomgående arbeider lenger før de går over alders- og uføre- og avtalefestet pensjon (AFP). En slik økning i pensjoneringsalderen anslås å gi en samfunnsøkonomisk gevinst på gir 18-21 milliarder kroner årlig, dersom økningen i forventet pensjoneringsalder blir varig. Dette er i størrelsesorden 1 prosent av den samlede verdiskapingen i Norge (BNP). Forventet pensjoneringsalder var i 2008 et halvt år høyere enn i 2001. De samfunnsøkonomiske gevinstene denne økningen fører med seg, blir således i størrelsesorden 9-
11 milliarder kroner årlig.
ECON (2009). Økonomiske konsekvenser av pensjoneringstidspunkt. Rapport 2009-048.
Fra 2011 vil arbeidstakerne kunne velge fritt når de vil gå av med alderspensjon etter 62 år. Et bærende prinsipp i det nye pensjonssystemet er at de samlede pensjonsutbetalingene i årene som pensjonist skal være upåvirket av når man går av med pensjon. Den årlige pensjonen blir dermed lavere desto tidligere man velger å gå av. Siden pensjonsformuen for de fleste eldre arbeidstakere i flere år framover vil være uavhengig av når de velger å gå av med pensjon, vil den økonomiske gevinsten ved å stå ett år lenger i jobb mot slutten av yrkeskarrieren være den arbeidsinntekten etter skatt de tjener i dette året. Gevinsten for nye pensjonister født i 1954 og senere vil bli noe større. Rapporten presenterer beregninger av konsekvensene for årlige pensjoner av å utsette pensjoneringstidspunktet. Beregningene omfatter folketrygden og AFP i privat sektor, men ikke offentlig ansatte og andre med tjenestepensjonsordninger.
2007
ECON (2007). Kostnader ved tidligpensjonering. Rapport 2007-018.
Mange personer som går over på varige pensjonsordninger før de fyller 67 år, kunne ha ønsket å stå lenger i jobb dersom arbeidsforholdene hadde vært lagt bedre til rette. Dersom det lykkes i å redusere omfanget av tidligpensjonering, vil samfunnet kunne høste betydelige gevinster. Rapporten presenterer anslag på størrelsen av disse gevinstene. Det er både fordeler og ulemper ved sterkere økonomiske incentiver overfor arbeidsgivere til å redusere tidligpensjoneringen. Vi tror likevel at en viss styrking av denne typen incentiver kan bidra til at eldre arbeidstakere vil vente lenger enn i dag med å gå over på tidligpensjon.
2006
ECON (2006). Forslag til utforming av register for pensjonsrettigheter. Rapport 2006-018.
Det bør utvikles et samlet register for individenes rettigheter til alderspensjon. Registeret bør helst omfatte både rettigheter til Folketrygd, kollektiv tjenestepensjon og individuell pensjonssparing. Vi mener at i utgangspunktet bør registeret i hovedsak sikte mot å gi den enkelte anslag på samlet pensjon hvis vedkommende går av ved 67 års alder. På sikt bør registerets funksjonalitet utvides. Det er kun det enkelte individ som skal ha tilgang til informasjonen om dem selv. Registeret bør opprettes som en selvstendig juridisk enhet, og finansieres av de selskaper og institusjoner som forvalter de aktuelle rettighetene og spareproduktene. Utviklingen av et samlet register har bred støtte i finansnæringen og i de aktuelle statlige etatene, men de fleste kan ikke allerede nå ta stilling til om de vil delta i et register opprettet på initiativ fra livselskapene i FNH. Målet med registeret bør være allmennyttig og primært tjene interessene til brukere av registeret. Vi har skissert to alternative systemløsninger. Den ene løsningen innebærer ingen permanent ny lagring av data, men baseres utelukkende på utveksling av relevante data mellom ”registeret” og pensjonsinnretningene når en bruker tar initiativ til det. Imidlertid vil man uansett måtte lagre informasjon om hvem som har brukt registeret. Den andre løsningen innebærer etablering av et indeksregister. Et indeksregister er en liste over hvor ulike personer har avtaler eller rettigheter, men uten informasjon om innholdet i disse. Av hensyn til svartid og oppetid, vil en løsning med et permanent indeksregister være å foretrekke. Et pensjonsregister antas å være konsesjonspliktig. Behandling av personopplysninger i tilknytning til registeret bør i utgangspunktet være basert på samtykke fra den registrerte. Vi foreslår at registeret skal kunne nås via den statlige ”Min Side”, nettbank og hjemmesidene hos pensjonsinnretningene, gitt at sikkerheten er tilfredsstillende. Registereieren kan være en stiftelse eller et aksjeselskap. Virksomheten skal gi kostnadsdekning, men skal i utgangspunktet ikke gi overskudd til eierne. Det er videre viktig at pensjonsinnretningene har full styring med utformingen av registeret slik at de kan bestemme hvordan egen data skal presenteres og hvordan distribusjonskanalene utformes. De deltakende pensjonsinnretningene bør derfor ha full beslutningsmyndighet over registeret. Ingen gruppe av finansinstitusjoner, pensjonskasser eller enkeltstående statsinstitusjoner bør ha bestemmende innflytelse på registeret. Dette kan innebære at de store aktørene (dvs. staten og livselskapene) gis en rolle i styrende organer som er mindre enn deres bidrag til finansieringen tilsier.
2005
ECON (2005). AFP eller Arbeid Framfor Pensjon?. Rapport 2005-038.
Rapporten beskriver de økonomiske gevinstene for ulike virksomheter av redusert AFP-pensjonering. Det er fem ulike AFP-ordninger i Norge, og store forskjeller på de økonomiske konsekvensene mellom virksomheter som er tilsluttet de ulike ordningene. Størst gevinst ved redusert AFP-pensjonering har kommuner med egen pensjonskasse, som betaler alle kostnadene ved AFP selv. For alle andre virksomheter betales deler av kostnadene av noen andre – staten eller andre virksomheter. Statlige virksomheter er det andre ytterpunktet: De får ingen gevinster dersom omfanget av AFP-pensjonering i virksomheten går ned.
2004
ECON (2004). Nytt pensjonssystem – diskusjon av utvalgte problemstillinger. Notat 2004-038.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har i forbindelse med utarbeiding av høringsuttalelse til Pensjonskommisjonens innstilling NOU 2004:1 Modernisert folketrygd, bedt ECON om å utarbeide et bakgrunnsnotat.
FFO ba ECON om å gi korte vurderinger av følgende tre problemstillinger:
• Alternative hovedforutsetninger til de som ligger til grunn for Pensjonskommisjonens langsiktige beregninger. ECON er bedt om å gjennomgå hvilke forutsetninger som er viktigst i forhold til den virkelighetsforståelse og de prognoser som Pensjonskommisjonen bygger sine forslag på. ECON er bedt om å gi en vurdering av konsekvensene av endringer i forutsetningene, men ikke å kvantifisere disse.
• Andre tiltak for økt yrkesdeltaking. ECON er bedt om å vurdere og diskutere andre tiltak som kan øke yrkesdeltakingen blant funksjonshemmede og andre grupper som støtes ut av det norske arbeidsmarkedet. Dessuten skal ECON gi en oversikt over status i arbeidsmarkedet for funksjonshemmede og sammenligne dette med andre land, blant annet på bakgrunn av Cranfield-undersøkelsen.
• Kan økte skatter dekke pensjonsregningen? ECON er bedt om å gjennomgå argumenter for og i mot økninger i skattenivået og gi vurderinger av hvilke effekter høyere skattenivå eventuelt vil ha. ECON er bedt om gi vurderinger av hvilke frihetsgradene vi eventuelt har til å øke skattenivået.
ECON (2004). Uførepensjonering i helseforetak. Rapport 2004-105.
Overgangen til uførhet blant ansatte i helseforetakene varierer sterkt etter kjønn, alder, inntekt og hvilken stilling den enkelte har. Kvinner har klart høyere tilbøyelighet til å gå over på uførepensjon enn menn. Ansatte i stillingsgrupper som innebærer lang utdanning har også lav uføretilbøyelighet. Det er betydelige forskjeller i uføretilbøyelighet mellom helseforetakene. Variasjonene mellom foretakene blir mindre når uføretilbøyeligheten justeres for forskjeller i alders-, kjønns, og stillingsfordelingen blant de ansatte.
Kommunenes pensjonsutgifter er i hovedsak bestemt av utvikling i ansattes pensjonsrettigheter, bruken av disse rettighetene samt lønnsutviklingen. Det er imidlertid også viktig at forsikringsselskapene og pensjonskassene drives mest mulig effektivt. Vi tror at kommunene er tjent med at det er konkurranse mellom leverandørene av tjenester knyttet til pensjonsordningene. Dannelse av et monopol innenfor kommunale pensjonsordninger vil kunne sikre at stordriftsfordeler utnyttes, men risikoen for at monopolet over tid ikke vil drives effektivt gjør at vi ikke anbefaler en slik løsning.
2002 og tidligere
ECON (2002). Pensjonsmodeller og kostnader. Rapport 49/02.
Det er betydelige kostnadsforskjeller mellom pensjonsordningene i ulike land. Samtidig viser litteraturen at det er mulig å utforme ordningene slik at man får begrenset kostnadene blant annet gjennom å utnytte stordriftsfordeler. Vi vurderer kostnadsforskjellene mellom noen mulige fonderingsmodeller for Folketrygden i Norge, og anslår at disse kan være opp mot 33/4 milliarder kroner årlig. Det er trolig et lite beløp sammenliknet med potensialet for effektivitetsforbedringer i økonomien ved å velge en god fonderingsmodell for Folketrygden.
ECON (2002). Uførepensjoner etter reform i Folketrygden. Rapport 82/02.
Uførepensjon og alderspensjon er nært knyttet sammen i dagens folketrygd. Inntektsutviklingen for uføre- og alderspensjonister reguleres gjennom Stortingets årlige vedtak om regulering av grunnbeløpet i folketrygden. Historisk har grunnbeløpet vært underregulert i forhold til den allmenne inntekstutviklingen i Norge. I et nytt system for pensjonene i folketrygden kan en mulighet være å separere uførepensjon og alderspensjon, slik at fastsetting av nivået på de årlige reguleringene av pensjonene til uføre og alderspensjoner i prinsippet kan gjøres uavhengig av hverandre.
ECON (2001). Tjenestepensjon i kommunene. Rapport 90/01.
Mange kommuner og fylkeskommuner vurderer å bytte leverandør av tjenestepensjonsordning. Ved valg av leverandør må kommunene og fylkeskommunene være i stand til å sammenligne tilbudene: Hvilke ytelser løsningen dekker, de samlede kostnadene de påfører kommunene/ fylkeskommunene på lang sikt og risikoen kommunene og fylkeskommunen påtar seg. En rekke av tilbudene kommunene mottar synes ikke å dekke behovet for tilstrekkelig informasjon til å gjøre en objektiv sammenligning av tilbudene mulig. ECON mener derfor at det er behov for offentlig tilgjengelig informasjon om standardtilbudene de ulike leverandørene gir, som kan gjøre sammenligning enklere. ECON vil anbefale at faggruppen for pensjonssaker innhenter og løpende oppdaterer informasjon om selskapenes forsikringsdekning i standardprodukter som tilbys kommunesektoren.
ECON (2001). Inntektspotensiale ved mindre førtidspensjonering. Notat 25/01.
Myndighetene og organisasjonene i arbeidslivet har lansert et nasjonalt krafttak for å fremme yrkesaktiviteten blant eldre. I den forbindelse har ECON fått i oppdrag av Senter for eldrepolitikk å anslå det samfunnsøkonomiske potensialet for økt verdiskapning ved mindre overgang til førtidspensjon. Dette notatet redegjør for hvordan vi ved hjelp av relativt enkle beregninger har anslått dette verdiskapingspotensialet. Notatet er en dokumentasjon av resultater framlagt på en presentasjon ved Senter for seniorpolitikk 4. april 2001. Vi understreker at vi kun har anslått verdiskapingsgevinster ved mindre førtidspensjonering. Vi har altså verken sett på kostnadene ved nødvendige tiltak for å redusere omfanget av førtidspensjon, eller på ikke-økonomiske fordeler og ulemper for den enkelte ved å arbeide mer.