Fafos publikasjoner
Fafo har siden 1987 hatt en egen gruppe som har forsket på pensjon og trygd, herunder folketrygdens alderspensjon, uføretrygd og sykefraværsordning, tjenestepensjoner i privat og offentlig sektor, den avtalefestede pensjonsordningen og særaldersgrensene.
Nedenfor følger en oversikt med sammendrag for pensjonsrelaterte publikasjoner fra Fafo de senere årene. Trykk på overskriften for å laste ned hele publikasjonen. Publikasjonene i uthevet fet skrift finnes ikke tilgjengelige for direkte nedlasting.
2010
Hyggen, C. (2010). Pensjoner på børs – hvor risikofylt?. Fafo-notat 2010:04.
Som et resultat av innføringen av obligatorisk tjenestepensjon og framveksten av innskuddsbaserte tjenestepensjoner er det blitt en tettere sammenheng mellom framtidige pensjonsytelser og utvikling i finansmarkedene. Drøyt 850 000 arbeidstakere i privat sektor har nå deler av sine pensjonsmidler eksponert for risiko i markedet ved at de er plassert på individuelle konti med individuelle investeringsvalg. I dette notatet har vi sett nærmere på ulike former for risiko knyttet til pensjonsinnretninger, med særlig vekt på plassering av midlene fra de innskuddsbaserte tjenestepensjonsordningene i fond med ulike risikoprofiler. Vi finner at de færreste tar aktive investeringsvalg. Vi ser også at de fondene som i dag forvalter pensjonsmidlene ser ut til å være i stand til å levere avkastning på linje med både konsumprisindeksen og den gjennomsnittlige lønnsutviklingen.
Heyerdahl, L. (2010). Reform av det private tjenestepensjonsmarkedet. En komparativ studie av arbeidslivets parters reformkrav og gjennomslag i Norge og Tyskland. Masteroppgave, Institutt for statsvitenskap, UiO.
2009
Tema for notatet er hva som kjennetegner arbeidstakere som ikke dekkes av avtalefestet pensjon (AFP). Blant de spørsmål som drøftes er:
• I hvilke bransjer er APF-andelen lavest?
• Er det særlig arbeidstakere i små bedrifter som ikke omfattes av AFP?
• Varierer andelen arbeidstakere uten AFP med kjønn, alder og utdanning?
• Hvor mange fagorganiserte arbeidstakere er i bedrifter som ikke har AFP?
Drøftingen er avgrenset til de områdene i privat sektor som dekkes av Fellesordningen for AFP (LO-NHO-ordningen). Datagrunnlaget er registerbaserte data fra Arbeidstakerregisteret, Lønns- og trekkoppgaveregisteret og opplysninger om medlemskap i Fellesordningen for AFP (LO-NHO-ordningen). Akademikerne er oppdragsgiver, og vi ser særlig på arbeidstakere med høyere utdanning.
Midtsundstad, T. (2009). Bedre helse, mindre slit og mer familie – Delrapport 6 Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle? Et prosjekt om forutsetningene for et bedre og lengre yrkesliv.
Fafo-rapport 2009:16.
Denne rapporten gir en samlet oversikt over når Fagforbundets medlemmer ønsker å gå av med pensjon og hvorfor, samt hva de selv tror må til for at de skal velge å stå i jobben lenger. Formålet er å tydeliggjøre hvilke faktorer som har sentral betydning for pensjoneringsønskene, og hvilke som framstår som mindre viktige. Rapporten gir også en bred sammenfatning av tidligere forskning om årsaker til tidligpensjonering.
Fagforbundet har vært oppdragsgiver for prosjektet «Liv og arbeid – mulighetenes arbeidsliv for alle?» Formålet er å fremskaffe kunnskap som kan være med på utforming av en politikk for et arbeidsliv som gir nye muligheter til gode og lange yrkeskarrierer. Denne delrapporten er en av seks som publiseres fra prosjektet.
2008
I denne rapporten har vi vurdert behovet for særaldersgrenser og foretatt en gjennomgang av pensjoneringsmønsteret til ulike yrkesgrupper med særaldersgrense, og dessuten sammenlignet med hva som er vanlig hos andre grupper. Til slutt analyserer vi hva som kan skje med særaldersgrensene i et nytt pensjonssystem.
Følgende spørsmål stilles:
• Medfører tjenesten for ansatte i yrker med særaldersgrense større fysisk eller psykisk belastning enn tjenesten for ansatte i yrker uten særaldersgrense?
• Stiller tjenesten større krav til fysiske eller psykiske egenskaper enn tjenesten for ansatte i yrker uten særaldersgrense?
• På hvilken måte skiller pensjoneringsmønsteret blant ansatte i stillinger med særaldersgrense seg fra andre?
• Hvordan vil en mulig endring i særaldersgrenser slå ut for grupper som i dag omfattes av ordningen, og hva vil skje i møtet med en pensjons¬reform?
Beregningene og analysene i rapporten er basert på levekårsundersøkelsene fra Statistisk sentralbyrå og omfattende registermateriale fra Statens ¬pensjonskasse (SPK) og Kommunal Landspensjonskasse (KLP).
Midtsundstad, T.; Pedersen, A. W. og J.M. Hippe (2008). Alternativ modell for AFP. Fafo-notat 2008:12.
I forbindelse med arbeidet i det partssammensatte AFP-utvalget ba LOs samfunnspolitiske avdeling Fafo om å legge frem et forslag til en modell for fremtidens AFP som, på den ene siden, skulle tilfredsstille Fellesforbundets hovedkrav om at de samlede ytelsene til de som går av ved 62 år skal bli på samme nivå som i dag, og som, på den andre siden, tilfredsstiller det sentrale målet til regjeringen og stortingsflertallet om at personer som velger å fortsette å jobbe mellom 62 og 67 år skal få uttelling for dette i form av høyere pensjon. Det ble videre forutsatt at modellen skulle være innenfor de eksisterende økonomiske rammene for ordningen. Resultatet av Fafos arbeid presenteres i dette notatet.
Hyggen C. og G. Veland (2008). Tjenestepensjon, utdanning og lønn. Fafo-rapport 2008:46.
I denne rapporten undersøker vi tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning i privat og offentlig sektor. Vi undersøker om det er slik at de relativt sett bedre tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor kompenserer for de lavere lønningene i offentlig sektor sammenlignet med privat sektor. Rapporten inneholder beregninger av tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning for ansatte med ulik utdanning i de ulike hovednæringsområdene i privat og offentlig sektor. Rapporten beskriver også trender og utviklingstrekk i det private tjenestepensjonsmarkedet for ulike utdanningsgrupper.
Veland, G. (2008). Det kommer an på – Drøfting av begrunnelser for og virkninger av å endre en offentlig tjenestepensjonsordning til en innskuddsordning. Fafo-notat 2008:16.
Innskuddspensjoner er i sterk vekst i det private tjenestepensjonsmarkedet, både som følge av OTP og ved at virksomheter omdanner gjeldende ytelsesordninger til innskuddsbaserte ordninger. Notatet drøfter begrunnelser for og årsaker til at virksomheter har valgt eller har et ønske om å foreta en overgang fra ytelsespensjon til innskuddspensjon, samt hvilke konsekvenser en slik endring vil kunne ha for arbeidstakerne i disse virksomhetene. Både fordeler og ulemper presenteres, herunder de pensjonsmessige konsekvenser for de som berøres av en omdanning. Det tas utgangspunkt i en overgang fra en offentlig tjenestepensjonsordning (Statens Pensjonskasse) til en innskuddsordning.
Veland, G. (2008). Tjenestepensjonsordningene i Norge – En undersøkelse av status og utviklingstrekk i privat sektor. Fafo-rapport 2008:23.
Tjenestepensjonsmarkedet i privat sektor er betydelig endret i løpet av de siste syv årene. Denne rapporten gir en beskrivelse av hvordan markedet har utviklet seg i denne perioden, og særlig ser vi på på ytelses- og innskuddsordningenes omfang og utvikling. Videre presenteres hovedfunn i en stor undersøkelse i privat sektor høsten 2007, der sentrale problemstillinger er:
• Hvordan er fordelingen av ytelsesbaserte og innskuddsbaserte ordninger ¬
i privat sektor?
• Hvilket pensjonsnivå er mest vanlig i ytelsesordningene? Hva er de mest vanlige satsene i innskuddsordningene?
• Hvor stort er omfanget av forsikringsdekninger, og hvor utbredt er uføredekningene?
• I hvilket omfang går bedrifter over fra ytelse til innskudd, og hva er årsakene? Har bedrifter vedtatt eller planer om ytterligere endringer i gjeldende pensjonsordning?
• Hvor utbredt er egenandeler fra de ansatte i ytelsesordninger?
• Hvilken utbetalingsprofil har ordningene – livsvarig versus tidsbegrensede ytelser?
• I hvilken grad er ordningene regulert mellom partene lokalt i bedrifter, og hva mener bedriftene om avtalefesting av pensjoner?
Veland, G. og J. M. Hippe (2008). Når tjenestepensjon er obligatorisk – hva så? Omdanningen av det norske markedet for aktive tjenestepensjonsordninger, fripoliser og pensjonskapitalbevis. Fafo-rapport 2008:05.
Rapporten beskriver et tjenestepensjonsmarked i privat sektor som er i sterk endring. Innføring av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og virksomheters omdanning av tjenestepensjonsordninger fra ytelses- til innskuddsordninger, driver fram et nytt sparemarked med individuelt investeringsvalg. Denne rapporten går et skritt videre enn det tradisjonelle studiet av hvilket omfang innskudds- og ytelsesordninger har. Det legges særlig vekt på å analysere konkurranse- og kostnadsforholdene i det nye tjenestepensjonsmarkedet, og på hvilken betydning det såkalte «OTP-markedet» har hatt. Videre tar rapporten tar for seg markedet for fripoliser og pensjonskapitalbevis, og analyserer spesielt konkurransesituasjonen og kostnadsbildet i fripolise-markedet. I forlengelse av denne analysen drøftes mulige virkninger på opparbeidede pensjonsrettigheter ved ulike typer jobbskifter. Selv om alle arbeidstakere nå er dekket av en supplerende tjenestepensjon, er det grunn til å tro at det vil komme store endringer i årene framover med hensyn til tariffavtalefesting, organisering og prisforhold i tjenestepensjonsmarkedet.
Veland, G. og K. Bratland (2008). Levealdersjustering i kommunal tjenestepensjon. Fafo-rapport 2008:12.
Levealdersjustering skal innføres i den nye folketrygden fra 2010. Denne rapporten drøfter hvordan levealdersjustering kan innføres i kommunale tjenestepensjonsordninger. Det gis en beskrivelse av hva en levealdersjustering innebærer og hvilke effekter den har, særlig med hensyn til kostnadseffekter og risiko for et langt liv. Rapporten drøfter noen prinsipielle forhold knyttet til levealdersjustering og kombinasjonen med fleksibel pensjoneringsalder innen kommunal tjenestepensjon, og skisserer alternative løsninger når det gjelder framtidig kommunal tjenestepensjon og dens utforming. Rapporten presenterer også beregninger som viser hvilke pensjonsmessige konsekvenser en levealdersjustering har. Avslutningsvis drøftes det i rapporten hvilke utfordringer man vil stå overfor i et avtalebasert tjenestepensjonssystem.
2007
I rapporten gis en oversikt over tidligpensjoneringen blant 50–67-åringene innen KS’ tariffområde ved hjelp av registerdata fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2002–2004, Statens Pensjonskasse (SPK) for 2001–2003, og Vital og Storebrand for 2002.
• Vi beskriver endringer i forventet pensjoneringsalder, endringer i pensjoneringsrater etter alder og bruk av de ulike tidligpensjons-ordningene, uførepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), særaldersgrense og 85-årsregelen og delpensjon.
• Vi ser på forskjeller i tidligpensjoneringsmønster mellom kommuner og fylkeskommuner forsikret i KLP, helseforetak og skoler, og etter alder, kjønn og yrke.
• Vi sammenligner tidligpensjoneringsmønsteret i kommuner med ulike forsikringsleverandører, henholdsvis KLP, Vital og Storebrand.
• Vi analyserer i hvilken grad alder, kjønn, yrkeskategori, stillingsprosent og sektor påvirker henholdsvis bruken av AFP og uførepensjon.
2006
I rapporten gis en oversikt over tidligpensjoneringen blant 50–67-åringene innen KS’ tariffområde ved hjelp av registerdata fra Kommunal Landspensjonskasse (KLP) for 2002–2004, Statens Pensjonskasse (SPK) for 2001–2003, og Vital og Storebrand for 2002.
• Vi beskriver endringer i forventet pensjoneringsalder, endringer i pensjoneringsrater etter alder og bruk av de ulike tidligpensjons-ordningene, uførepensjon, avtalefestet pensjon (AFP), særaldersgrense og 85-årsregelen og delpensjon.
• Vi ser på forskjeller i tidligpensjoneringsmønster mellom kommuner og fylkeskommuner forsikret i KLP, helseforetak og skoler, og etter alder, kjønn og yrke.
• Vi sammenligner tidligpensjoneringsmønsteret i kommuner med ulike forsikringsleverandører, henholdsvis KLP, Vital og Storebrand.
• Vi analyserer i hvilken grad alder, kjønn, yrkeskategori, stillingsprosent og sektor påvirker henholdsvis bruken av AFP og uførepensjon.
Hippe, J. M.; Aarvaag Stokke, T. og G. Veland (2006). Hvor kollektivt? Organisering av felles tjenestepensjonsordninger i det private arbeidsmarkedet. Fafo-notat 2006:26.
Notatet drøfter mulige utviklingsveier for organisering av framtidens tjenestepensjoner. I hvilken grad vil tjenestepensjoner bli tariffavtalefestet og organisert som tverrgående felleskasser eller lignende? Alternative modeller for kollektive organisering av tjenestepensjoner diskuteres og det legges særlig vekt på utfordringer knyttet til forholdet mellom partene i arbeidsmarkedet og utforming av tariffavtaler.
I tillegg drøftes mulig krav til pensjonsordningene som kan avtales i kollektive ordninger, bla. krav til kapitalforvaltning og forsikringsdekninger. Som bakgrunn for denne diskusjonen presenteres hovedtrekkene i organiseringen av tjenestepensjonsordningene i Danmark, Sveits og Nederland, og hvilke kollektive elementer som er bygget inn i felles tjenestepensjonsordninger.
Midtsundstad, T. (2006). Hvordan bidra til lengre yrkeskarrierer? Erfaringer fra norsk og internasjonal forskning om tidligpensjonering og seniortiltak. Fafo-rapport 2006:534.
KS ønsker gjennom FoU-prosjektet «Livsfasepolitikk – der erfaring og visdom teller», å se nærmere på kommuners arbeid med delmål 3 i IA-avtalen. Hovedmålet med prosjektet er å dokumentere hvordan det på kommunalt nivå kan jobbes for å redusere omfanget av tidlig-pensjonering blant lærere i skolesektoren og ansatte i pleie- og omsorgssektoren. Første del av prosjektet, som presenteres i denne rapporten, er en sammenfatning av hovedresultatene fra et utdrag av norsk og internasjonal forskning om tidligpensjonering og seniortiltak. Hovedspørsmålene i gjennomgangen har vært:
•Hvilke forhold er viktige for eldre arbeidstakeres tidligpensjonering, med vekt på arbeidsplassens betydning?
•Hvilke tiltak og virkemidler kan bidra til utsatt pensjonering?
•Hvordan få til en vellykket seniorsatsing?
Veland, G. og J. M. Hippe (2006). Individuell og kollektiv fleksibilitet i tjenestepensjonsordninger. Fafo-notat 2006:18.
Dette notatet omhandler individuelle og kollektive valg i innskuddsbaserte tjenestepensjonsordninger, der utgangspunktet er opphevelsen av adgangen til skattefavorisert individuell pensjonssparing (IPA), adgangen for selvstendig næringsdrivende til sparing etter innskuddspensjonsloven og innføringen av OTP.
Notatet gir en beskrivelse av individuell og kollektiv fleksibilitet i kollektive pensjonsinnretninger i et utvalg land – Danmark, Sverige og Storbritannia.
Denne beskrivelsen danner, sammen med en prinsipiell drøfting av spørsmålet om individuelle og kollektive valg,grunnlaget for en presentasjon av ulike modeller for hvordan man kan åpne for større grad av individuelle og kollektive beslutninger om blant annet tilleggssparing i kollektive ordninger. Dette er den andre utgaven av notatet, hvor det er lagt inn ytterligere opplysninger om muligheter for individuell tilleggssparing m.m. i Danmark og Sverige, basert på oppdatert informasjon fra de to landene.
Veland, G.; Hippe, J. M. og R. K. Andersen (2006). De nye tjenestepensjonene. Fafo-rapport 2006:529.
Det norske markedet for tjenestepensjoner gjennomgår store endringer. Lov om obligatorisk tjenestepensjon (OTP) sikrer alle arbeidstakere som oppfyller kravene til opptak, en tjenestepensjonsordning fra 1. juli 2006. Norge vil derfor være et av få land som vil ha full tjenestepensjonsdekning også i privat sektor. Samtidig omdanner en rekke bedrifter sine tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsordninger til innskuddsbaserte spareordninger. Rapporten gir en bred gjennomgang av de endringer som skjer i tjenestepensjonsmarkedet, analyserer de underliggende mekanismene ved disse endringene og drøfter framtidige utviklingstrekk med utgangspunkt i arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonenes pensjonspolitiske strategier.
Sentrale problemstillinger i rapporten er:
• I hvilken grad endrer bedrifter sine eksisterende pensjonsordninger både når det gjelder overgang fra ytelsespensjoner til innskuddspensjoner og forsikringsdekninger knyttet til uførhet, etterlatte og barn?
• Hvilken type tjenestepensjonsordning vil bedrifter som tidligere ikke har hatt en ordning velge?
• Hvilke begrunnelser har bedrifter for å endre sin pensjonsordning?
• Hvordan vurderer partene i arbeidslivet de pågående endringer i markedet for tjenestepensjoner?
• Ut fra dette, hva er sannsynlige utviklingstrekk i det norske tjenestepensjonsmarkedet?
Veland G. og T. Midtsundstad (2006). Tjenestepensjonenes inntektsmessige betydning.
Fafo-rapport 2006:526.
Den nye folketrygden skal tre i kraft fra 2010. Stortinget vedtok hoved-prinsippene i mai 2005, mens selve opptjeningsmodellen vedtas høsten 2006. Innføringen av obligatorisk tjenestepensjon (OTP) fra 1. mai 2006 innebærer i tillegg at alle yrkesaktive som oppfyller kravene til medlemskap, vil omfattes av en tjenestepensjonsordning fra dette tidspunktet. Samlet medfører dette store endringer i framtidig pensjonsutbetaling for dagens yrkesaktive. Særlig vil tjenestepensjonsordningenes betydning øke. Et hovedtema i rapporten er derfor hva tjenestepensjonsordningene inntektsmessig vil kunne bety for dagens yrkesaktive når de blir pensjonister. Rapporten tar for seg følgende problemstillinger:
• Hvordan er dekningsgraden og fordelingen av ulike tjenestepensjonsordninger i dag?
• Hvor mye vil tjenestepensjonene kunne bety inntektsmessig
for dagens yrkesaktive?
• Hvor stor er sannsynlig pensjonsformue for dagens yrkesaktive
når de blir pensjonister?
De aktuariske beregningene gjøres for et definert utvalg idealtypiske arbeids-takergrupper med utgangspunkt i blant annet inntektsdata fra Arbeidskraft-undersøkelsen 2003, samt data om faktisk fordeling av eksisterende tjeneste-pensjonsordninger og antatt dekningsgrad for OTP.
2005
Fafo har på oppdrag fra og i samarbeid med Landsorganisasjonen i Norge (LO) utredet alternative modeller for fremtidens folketrygd. Målet har vært å konstruere folketrygd-modeller som gir bedre fordelingsprofil enn Pensjonskommisjonens forslag til Modernisert folketrygd, sikrer samme kompensasjonsnivå som dagens folketrygd etter 40 års opptjening for vanlige lønnstakere, samtidig som lavere inntektssjikt og deltidsarbeidende sikres samme pensjonsmessige belønning for arbeid som andre.
Det er skissert tre ulike folkepensjonsmodeller, henholdsvis "bunnfradragsmodellen", "særtilleggsmodellen" og "knekkpunktmodellen". Modellene representerer ulike alternative tekniske til-nærminger, men gir om lag den samme fordelingen av utbetalte pensjoner.
For å synliggjøre modellenes ulike egenskaper har vi beregnet effekten for et lite utvalg arbeidstakereksempler (typeeksempler), som varierer med hensyn til inntektsnivå og år med henholdsvis hel- og deltid. I tilknytning til dette har vi også kort beskrevet hva som er de vanlige yrkeskarrierene (opptjening) hos ulike yrkesgrupper i dag og drøftet for-ventede endringer i yrkeskarrierens lengde.
Midtsundstad, T. (2005). Ikke nødvendigvis sliten…En analyse av tidligpensjonering og seniorpolitikk i staten. Fafo-rapport 2005:482.
Rapporten gir en bred oversikt over tidligpensjonering og seniorpolitikk i det statlige tariffområdet. Ved å følge fire kohorter av statsansatte gis en beskrivelse av hvor mange og hvem som går av mellom 55 og 65 år, og på hvilke ordninger: AFP, uførepensjonering eller tjenestepensjon med særaldersgrense. Variasjon i pensjoneringsatferd ses i relasjon til den enkeltes helsesituasjon og arbeidsevne, økonomiske situasjon og ektefelles yrkesstatus, og ikke minst arbeidssituasjon i vid forstand; blant annet psykiske og fysiske arbeidsbelastninger, herunder opplevd diskriminering, omstillinger og nedbemanninger og forholdet til nærmeste leder og kolleger. Vi har også kartlagt statens seniorpolitikk slik den framsto i 2002. Formålet har vært å si om og i hvilken grad staten hadde iverksatt særlige tiltak rettet mot sine eldre arbeidstakere, og om det synes å være noen sammenheng mellom ledernes problemsforståelse, holdninger til eldre og de seniorpolitiske tiltakene som var tatt i bruk. Vi har også sett på sammenhengen mellom tiltak og pensjonering. Hovedproblemstillingene er
• På hvilket alderstrinn går statsansatte av med pensjon?
• Hva er den viktigste tidligpensjonsordningen – AFP, uførepensjon eller særaldersgrenser; herunder 85-årsregelen?
• Hvordan varierer pensjoneringsmønsteret mellom ulike arbeidstakergrupper, og hva er hovedbegrunnelsen for at noen går av tidlig, mens andre velger å fortsette
i arbeid etter fylte 62 år?
• Hvilken betydning synes ulike trekk ved arbeidsmiljø og arbeidssituasjon å ha
for valg av pensjoneringstidspunkt i forhold til familiesituasjon, helse, økonomi, omstillinger og nedbemanning? Med andre ord, hvilke tiltak på arbeidsplassen
kan være egnet for å fremme en senere avgang?
• I hvilken grad fører staten en seniorpolitikk, og har denne noe å si for pensjoneringsmønsteret?
Veland, G.; Midtsundstad, T. og J.M. Hippe (2005). Utviklingen av offentlig tjenestepensjon – En gjennomgang av sentrale utviklingstrekk. Fafo-rapport 2005:492.
Arbeidsgivere og arbeidstakere vil stå overfor store endringer i rammebetingelsene for tjenestepensjonsordningene i et 10–15-årsperspektiv, blant annet som følge av endringer i folketrygden og innføring av nytt regelverk for livsforsikring og pensjonskasser.
Sentrale rammevilkår som vil påvirke handlingsrommet når det gjelder tjenestepensjon og førtidspensjon, er endringer i innføring av: ny folketrygd, reguleringen av livsforsikring og pensjonskasser, skattemessige forhold og deling av innskudd, andre avtalemessige forhold – som AFP og frys av tjenestepensjonsordninger, obligatorisk tjenestepensjon og andre lover og avtaler som er ment å regulere ansattes pensjonsrettigheter.
Vi drøfter hva som kan bli mulige utviklingsbaner for framtidige pensjonsløsninger i NAVO-området. Rapporten består av fem hoveddeler:
• Beskrivelse av dagens ordninger for de offentlige tjenestepensjonsordningene
• Utvikling i viktige rammevilkår som følge av endringer i lov- og avtaleverk
• Endringer i pensjonsrelaterte omgivelser
• Pensjon i et europeisk perspektiv
• Drøfting av mulige framtidige modeller for tjenestepensjoner og førtidspensjon i offentlig sektor
Veland, G. og T. Midtsundstad (2005).Tjenestepensjonenes lønnsmessige betydning. Fafo-rapport 2005:475.
Lønnsforskjeller mellom arbeidstakere i privat og offentlig sektor har vært viet oppmerksomhet i en årrekke. Statistikken viser at lønnsforskjellen mellom arbeidstakergrupper med samme utdanningsnivå øker med utdanningslengden. Imidlertid foreligger det ingen undersøkelser som sammenligner og inkluderer verdien av andre lønnsgoder. I denne rapporten forsøker vi å verdisette ett av de mest sentrale lønnsgodene utover ordinær lønn – tjenestepensjon. Et sentralt spørsmål er derfor i hvilket omfang pensjonsordningene kan sies å kompensere for et lavere lønnsnivå i offentlig sektor for ulike utdanningsgrupper. I offentlig sektor har i prinsippet alle arbeidstakerne en tjenestepensjonsordning, mens tidligere beregninger viser at det bare gjelder halvparten av arbeidstakerne i privat sektor. Det er også store forskjeller i dekningsgrad (hvor mange som har tjenestepensjons-ordning) og ytelsesnivå (kvaliteten på tjenestepensjonsordningene) mellom ulike arbeidstakergrupper i privat sektor, og det er gjerne høyinntekts- og høyutdanningsgruppene som kommer best ut. I beregningene har vi forsøkt å ta hensyn til denne variasjonen.
De to sentrale problemstillingene i rapporten er å:
1. Beskrive dekningsgrad og ytelsesnivå for tjenestepensjon i privat sektor for ulike bransjer og yrkes-/utdanningsgrupper med utgangspunkt i foreliggende undersøkelser og registerdata og sammenligne med ytelsesnivå og dekningsgrad for offentlig sektor.
2. Kartlegge og beregne den lønnsmessige betydning tjenestepensjonene har for arbeidstakere på ulike utdanningsnivå i henholdsvis offentlig og privat sektor ved å se på årlig pensjonspremie i pensjonsordningene (dvs. innbetalingseffekten som lønnselement).
Hippe, J. M.; Bergan, R.; Veland, G. og T. Midtsundstad (2005). Obligatorisk tjenestepensjon. Fafo-rapport 2005:470.
Et sentralt debattema etter at Pensjonskommisjonen fremla sin innstilling i januar 2004, har vært hvordan man skal sikre at alle arbeidstakere blir dekket av en tjenestepensjonsordning. Arbeidstakerorganisasjonene fulgte opp ved å fremme krav om tariffesting av tjenestepensjoner ved oppgjøret i 2004, og partene fikk løfte fra Regjeringen om å lovbestemme en obligatorisk tjenestepensjonsordning. I Pensjonsmeldingen i desember 2004 presenterte Regjeringen tre alternative modeller for en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP), hvorav Stortinget ble bedt om å ta stilling til to. I rapporten drøftes disse modellene og to alternative modeller for OTP.
Sentrale problemstillinger i rapporten er:
• Hvilke erfaringer kan trekkes fra organisering av arbeidsmarkedsbaserte pensjonsordninger i utvalgte europeiske land?
• Hva er mulige idealtypiske modeller for organisering av administrasjon, risikodekninger og kapitalforvaltning i en lovfestet og/eller avtalefestet ordning?
• Hvor god samlet pensjon vil ulike tjenestepensjonsordninger kunne gi den enkelte?
• Hvilke fordeler og ulemper kan sannsynliggjøres ved de ulike idealtypiske modellene for organisering, i lys av blant annet internasjonale erfaringer, effektivitetshensyn, partsinnflytelse over ordning, samt individuell innflytelse og sikkerhet?
• Hva er det sannsynlige omfanget av en OTP-ordning i det norske arbeidsmarkedet? Med omfang menes årlige premiebeløp og kapital under forvaltning.
2004 og tidligere
I januar 2004 la Pensjonskommisjonen fram innstillingen «Modernisert folketrygd. Bærekraftig pensjon for framtida», som har vakt betydelig oppmerksomhet i den offentlige debatt. Reformering av offentlige pensjonssystemer pågår over hele Europa, og Pensjonskommisjonens forslag til endringer i folketrygden er i hovedsak samsvarende med trenden ellers i Europa.
Samspillet mellom folketrygd og tjenestepensjon er komplisert, men viktig, og er i liten grad berørt i Pensjonskommisjonens rapport. I denne rapporten har vi derfor sett nærmere på tre sentrale problemstillinger:
• Hva er nivået på tjenestepensjoner i Europa og hvordan endrer samspillet seg mellom offentlige ordninger og tjenestepensjoner?
• Hvordan ser dagens tjenestepensjonsmarked ut i Norge? Hvor mange arbeidstakere er ikke dekket av en tjenestepensjon, hvor sterk er overgangen fra ytelsesordninger til innskuddsordninger og hva vil kostnadene være ved ulike varianter av obligatoriske tjenestepensjonsordninger?
• Hvis folketrygden reformeres i henhold til Pensjonskommisjonens innstilling: hvordan vil kostnadene i form av løpende premieinnbetalinger til de tradisjonelle 66% ytelsesbaserte tjenestepensjonene endres i forhold til dagens kostnader?
Midtsundstad, T. (2004). En beskrivelse av sykepleiernes pensjoneringsmønster i 2003 med utgangspunkt i registerdata fra KLP. Tabellnotat. Fafo-notat 2004:17
Midtsundstad, T. (2004). Hvor mange har rett til AFP?. Fafo-notat 2004:04.
Formålet med denne kartleggingen er å undersøke:
1) Hvor stor andel har rett til AFP i ulike aldersklasser?
2) Er andel med rett til AFP høyere blant eldre enn blant yngre arbeidstakere, og er det ut fra dette grunn til å tro at dekningsgraden for AFP er høyere enn 60 prosent?
Midtsundstad, T. (2002). Sosiale ordninger under press. En kvalitativ studie av lønns- og arbeidsvilkårene i fire NAVO-virksomheter. Fafo-rapport 2002:401.
I løpet av det siste tiåret har en rekke statlige virksomheter blitt fristilt med etterfølgende utskillelse og delprivatisering. Omstillingene har i de fleste tilfeller medført endringer for de ansatte. Ikke bare har de tillitsvalgte fått nye partsrelasjoner og et nytt avtaleverk å forholde seg til. Omstillingen innebærer i mange tilfeller også endringer i lønns- og arbeidsvilkårene. Vi har spurt:
Hvordan slår fristilling og privatisering ut for ulike typer av ansatte – taper eller vinner de på omstillingen?
Helt konkret har vi beskrevet hvilke endringer som kan følge av fristilling og privatisering samlet og for ulike grupper av arbeidstakere og virksomheter, og antydet hvilke forhold som synes å ha vært utslagsgivende for de endringene vi observerer. Et av prosjektets mål er å bidra til å illustrere det handlingsrom som eventuelt måtte finnes for fagbevegelsen på denne arenaen.
Konklusjonene baserer seg på informasjon samlet inn gjennom intervju med arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter i fire NAVO-virksomheter, samt et utvalg tillitsvalgte i aktuelle forbund og i LO Stat. I tillegg har vi innhentet informasjon og analysert opplysninger fra skriftlige kilder som selskapenes årsrapporter og sentrale deler av det gjeldende lov- og avtaleverket.
Midtsundstad, T. (2002). Tidlig pensjonering og seniorpolitiske utfordringer blant mellomledere og teknikere i privat sektor. Fafo-notat 2002:21.
Dette er et forprosjekt Fafo utfører for Samarbeidsutvalget mellom NHO og Lederne. Formålet med prosjektet er å gi en kortfattet beskrivelse av mellomlederes og teknikeres tidligpensjoneringsatferd og antyde hva som er hovedårsakene til at mange velger å gå av tidlig. I tillegg har vi laget en kort oppsummering av deler av den foreliggende forskningen på området.
Midtsundstad, T. (2002). AFP-pensjonisten: sliten – eller frisk og arbeidsfør? En analyse av tidlig pensjonering og bruk av AFP i privat sektor. Fafo-rapport 2002:385.
Rapporten forsøker å beskrive og forklare de aktuelle mønstrene for bruk av AFP i privat sektor. Vi ønsker å klargjøre om det er «sliterne», «de overtallige» eller de «friske og arbeidsføre» som i hovedsak bruker ordningen. Dette gjøres med utgangspunkt i data fra en representativ intervjuundersøkelse blant tre kohorter arbeidstakere og pensjonister i de aktuelle alderskategoriene, kombinert med en representativ undersøkelse blant arbeidsgiverne til et utvalg av disse.
Midtsundstad, T. (2002). Vi har ikke bruk for deg lenger...Tidligpensjonering og bruk av AFP blant ingeniører i privat sector. Fafo-notat 2002:13.
Notatet gir en kortfattet beskrivelse av ingeniørenes tidligpensjoneringsatferd og deres begrunnelser for å gå av tidlig. Målet er å si hva ingeniørenes seniorpolitiske hovedutfordringene er og hva som eventuelt trengs av tilleggskunnskap for å utforme treffsikre tiltak.
Midtsundstad, T. (2002). Tidlig pensjonering i stat og skoleverk, En analyse av registerdata fra Statens pensjonskasse for 2000. Fafo-notat 2002:12.
Notatet beskriver pensjoneringen hos eldre medlemmer i SPK i 2000. Pensjoneringsmønsteret beskrives ved hjelp av overlevelses – eller avgangskurver – og forventet avgangsalder. Vi har sett på endringene fra 1999 til 2000 og variasjoner i pensjoneringsmønster mellom ulike etater og virksomheter og mellom et utvalg av de gjennomgående stillingene i stat og skoleverk.
Midtsundstad, T. (2001). Pensjonering i stat og skoleverk, Analyse av registerdata fra Statens Pensjonskasse 1996 og 1999. Fafo-notat 2001:1.
I dette notatet beskrives avgangsmønsteret i 1999 og dels 1996 for eldre arbeidstakere mellom 50-70 år i staten, skoleverket og et utvalg fristilte etater. Pensjoneringsmønsteret beskrives ved hjelp av såkalte overlevelseskurver og ved å beregne den gjennomsnittlige forventede avgangsalderen for ulike typer ansatte. Vi fokuserer på variasjonen i avgangsmønster mellom ulike etater og virksomheter og mellom et utvalg stillinger i stat og skoleverk. I tillegg er det gjennomført en begrenset analyse av avgangen i ulike aldersintervaller. Beregningene baserer seg på registerdata fra Statens pensjonskasse.
Midtsundstad T. og E. Dahl (2000). Yrke og forventet levealder. Fafo-notat 2000:20.
I dette notatet beregnes forventet levealder i ulike yrkesgrupper ved hjelp av dødelighetstabeller. Vi beskriver forskjeller i levetid ved inngangen til og ved utgangen av yrkeslivet. Disse forskjellene drøftes så i forhold til et utvalg mulige årsaker. Resultatene må betraktes som interessante både i helsemessig og sosialpolistisk sammenheng, og ikke minst i forhold til spørsmålet om behov for førtidspensjonering, hva som er en rimelig avgangsalder og kostnadene ved pensjonsforsikring for ulike yrkesgrupper.
Midtsundstad, T. (1999). Forventet pensjoneringsalder og pensjoneringsmønstre blant kommunalt ansatte seniorer. Fafo-notat 1999:4.