Skip to main content

YS-forbund om uheldige sider ved AFP

SSB har i dag lagt frem en økonomisk analyse (nr. 4/2013) som ser på «Effekter av AFP på sysselsetting blant eldre arbeidstakere». Den konkluderer med at flere går av med pensjon tidligere enn de ellers ville ha gjort. Analysen er interessant. Det som er en viktig presisering er samtidig at den ikke sier noe om hvor frivillig denne avgangen er, sier Inger Lise Rasmussen leder i YS-forbundet Negotia.

En økonomisk analyse fra SSB, om effekt av AFP på sysselsetting blant eldre arbeidstakere, viser at flere går tidligere ut av arbeidslivet enn de ellers ville ha gjort.

- Funnene fra SSB er interessante. Samtidig understrekes det at analysen ikke sier noe om graden av frivillighet. Det er samtidig en av de viktige problemstillingene vi må se på, og som blant annet henger sammen med IA-målsettingen om å få flere erfarne medarbeidere til å stå lenger i arbeidslivet, sier Inger Lise Rasmussen leder i YS-forbundet Negotia: - Vår erfaring er dessverre at mange eldre arbeidstakere langt på vei presses ut av arbeidslivet mot sin vilje. For tiden har vi flere slike saker, som også henger sammen med stor uro i arbeidsmarkedet. Vi må huske at AFP først og fremst er ment å være en ordning som skal gi sliterne mulighet til en verdig avgang fra arbeidslivet. Dette er ikke ment å være en ordning som arbeidsgiver skal kunne bruke til å kvitte seg med medarbeidere.
Stor mangel på kunnskap gjør at mange i tillegg mister rettigheter.
- Det som for øvrig er viktig å ta inn over seg, er at regelverket for AFP både er uoversiktlig og strengt. Det er ikke bare den enkelte arbeidstaker som sliter med å ha full oversikt. Vi ser at mange arbeidsgivere kan altfor lite, og legger opp til avvikling av arbeidsforholdet på en måte som fører til at den enkelte taper store pensjonsrettigheter, poengterer Rasmussen:- For det første er det viktig at man er ansatt og reell arbeidstaker på uttakstidspunktet. Her ser vi mange forsøk på å være kreativ fra arbeidsgivers side. Forsøk på omgåelser av reglene vil lett kunne føre til at arbeidstaker ikke fyller vilkårene og dermed ikke får AFP. Vi ser også at enkelte arbeidsgivere ofte gir arbeidstakeren kort frist for å signere en avtale når det nærmer seg månedsskiftet. Arbeidsgiver ønsker da å få saken raskt avklart slik at de eventuelt kan gi oppsigelse før månedsskiftet og således "spare" en ekstra måned med lønnsplikt. Dette går også ut over vilkårene for nivået på og utbetaling av AFP.
Store kunnskapshull – behov for informasjon.
- Dagens analyse fra SSB er nyttig fordi den bidrar til å sette søkelys på AFP, samtidig som den også avdekker behov for kunnskap. Negotia har tidligere gjennomført egne analyser som viser at det er store kunnskapshull blant norske arbeidstakere når det gjelder pensjon generelt, sier Rasmussen og avslutter: - Vi har gjennom lengre tid satt søkelys på dette og oversendt til regjeringen konkrete forslag til tiltak som vi mener vil bidra til å heve kunnskapsnivået om pensjon i samfunnet. Hittil har vi fått lite gehør for forslagene og erkjennelse av problemet. Jeg velger å gjenta to enkle forslag i håp om at den nye regjeringen som bebuder nye ideer og bedre løsninger, vil være villig til å se konkret på dette.
For å øke folks kunnskap om informasjon foreslår Negotia at:
- Alle arbeidstakere med mer enn ett års ansettelse skal få opplyst på sin lønnsslipp hva slags pensjonsordning han/hun har gjennom bedriften og om mulig «opparbeidet pensjon i arbeidsforholdet» - slik vi i dag har for feriepenger.
- På skattekort/selvangivelse skal det på samme måte som det oppføres anslag for forventet lønn det kommende året, stå oppført anslag på samlet fremtidig (opparbeidet) pensjon under gjeldende ordningen.