Indkomsten er en meget vigtig indikator for vores levevilkår. Penge giver i sig selv tryghed mod det uforudsete, og penge kan også konverteres til god bolig, sund mad, spændende fritidsfornøjelser og meget andet, som forbedrer vores levevilkår. For almindelige familier er privatforbruget og de indkomster, der giver grundlaget for det, i en vis forstand slutresultatet af de økonomiske aktiviteter i samfundet.

In Sweden, employers pay non-wage costs for their workforce in the form of legislated
employment tax and collective fees. For parts of the workforce, the collective fees are
progressive with respect to the employee’s age and wage. The objective of this paper is to
examine how non-wage costs affect voluntary early retirement. To this end we use a large
longitudinal employer–employee matched data set with administrative records of the private
sector in Sweden. We exploit the variation in collective fee costs across companies to identify
employer incentives to encourage early retirement. The results from the instrumental variable
estimator suggest that a 1 percentage point increase in non-wage costs in relation to wage
costs increases retirement by 6 percent. Further, given the wage sum and workforce structure,
large firms spend more on non-wage compensation than small firms. The share of non-wage
costs in relation to the wage sum is also positively linked to net employment growth.

The objective of this paper is to examine how employers’ non-wage costs for their workforce affect voluntary early retirement, using the case of the Swedish private sector. The results show that a 1 percentage point increase in non-wage costs in relation to wage costs increases retirement by 6 percent. Further, given the wage sum and workforce structure, large firms spend more on non-wage compensation than small firms.

Employer-sponsored pensions are an important source of retirement income and often make the difference between having a comfortable retirement and just scraping by.

A report said that in 2007-08 an estimated 2 million pensioners were living in poverty (UK)(according to the most commonly used official measure), down from 2.9 million in 1998-99.

The public pension world has seen two innovations in recent years. One is the emergence of notional defined contribution (NDC) plans.

I samråd med partene i arbeidslivet er regjeringen innstilt på å fremme forslag for stortinget om at alle i årskullene 1944 - 1948 får ny AFP etter innføringen pensjonsreformen i 2011. Dette betyr at flere får mulighet til å kombinere arbeid og AFP uten avkorting i lønn.

I en gjestekommentar iDN skriver Juel at høy oljepris i mange år fremover vil lukke gapet mellom pensjonsforpliktelsene og oppsparte oljeinntekter.

FNH har offentliggjort antallsstatistikken for 2007, og denne viser at antall aktive medlemmer i innskuddsbaserte ordninger øker kraftig. Mens 578 000 personer var omfattet av en innskuddsordning per utgangen av 2006, viser FNH-tallene at litt over 823 000 personer hadde innskuddspensjonsordning ved utgangen av 2007. Dette gir en økning på 42,5 prosent. Tallene inkluderer virksomheter som er medlem av FNH. Et anslag på 50 000 personer som har en ordning i selskaper som ikke står tilsluttet FNH, innebærer at ca. 880 000 personer har en innskuddsordning ved inngangen til 2008.
De ytelsesbaserte tjenestepensjonsordningene etter lov om foretakspensjon viser en fallende tendens, med en nedgang i antall personer som omfattes av slike ordninger falt med ca. 10 prosent fra 2006 til 2007, fra 370 000 til 341 000.
FNH-statistikken viser også at 622 ytelseskontrakter ble omdannet til innskuddsordninger i 2007, og omfattet vel 20 000 personer.
Statistikken omfatter ikke private pensjonskasser.

Italia gjennomførte i 2004 en omfattende pensjonsreform, som videreførte utviklingen fra tidligere reformer i 1992, 1995 og 1997. Reformene har gitt felles regler for de ulike delene av det tidligere fragmenterte offentlige pensjonssystemet. Den nye offentlige pensjonen er et ytelsesbasert system med personlige pensjonskonti. Alle som har kommet inn på arbeidsmarkedet etter 1996 er dekket av det nye systemet. Det gamle gjelder for alle som allerede hadde 18 års opptjening i 1996, og en blanding gjelder for mellomgruppen. 2004-reformen innebærer også endinger i tjenestepensjon og private ordninger.